Leserinnlegg : Dette er en liten meditasjon over en meningsytring som Olav Gjerland i Molde nærings-forum serverte i Romsdals Budstikke. Gjerland’s kunnskaper om Nordmøringen, og Kristiansunderne i særdeleshet, var saftig kost med en ettersmak til å smatte litt på.Dette er en liten meditasjon over en meningsytring som Olav Gjerland i Molde nærings-forum serverte i Romsdals Budstikke. Gjerland’s kunnskaper om Nordmøringen, og Kristiansunderne i særdeleshet, var saftig kost med en ettersmak til å smatte litt på.
per 1

Styreleder i Molde næringsforum, Olav Gjerland, synliggjorde seg her forleden ved å skrive det han står for. Og innlegget i Romsdals Budstikke blir åpnet med å referere til ordfører Torgeir Dahl. – Gjerland presenterer her Dahl som en stor ledestjerne til å bygge sine tanker videre på, fra hvor man trygt kan trekke de riktige anskuelser og konklusjoner. Jeg tar det for gitt at Gjerland er en stor kjenner av de tankenes labyrinter Dahl sysler med. Gjerland har altså den beste forutsetning til å bearbeide stoffet videre, og å si noe av det Dahl ikke ville eller kunne ha sagt, i hver fall ikke i Romsdals Budstikke.

En kort presentasjon av Moldes ordfører Dahl:

Han ser seg selv som forsoningens politiker som fåfengt rekker ut en samarbeidets hånd mot et hylende ustemt kor av uvillige og uregjerlige sjeler på Nordmøre der den ustoppelige viljen til protest snart blir deres undergang. Dette virker skremmende på enhver anstendig romsdaling, og også egentlig på vettuge nordmøringer, som Dahl sier det er flere av enn vi aner. Ja vel, det er altså et surmulende kjernemiljø, en klagende klikk, som regjerer oppe på Nordmøre, og som bederver den videre utvikling.
Jeg kan min barnelærdom, og der står det at Vår Herre ville skåne Sodoma om Lot fant bare 10 rettferdige i byen. Så mange var ikke å finne, og byen gikk til grunne. Hvor mange rettferdige Dahl ville ha kalkulert med i nord-fylket, vites ikke, men flesteparten er ikke engang godt nok for denne politikeren. Dette er mannen som styrelederen i Molde næringsforum nytter som fanebærer i sitt postulat.

Olav Gjerland’s videreføringer av Torgeir Dahl’s tanker:

 

Gjerland føler seg nok veldig trygg på at han ikke får noen represalier av sin ordfører, men i stedet venter nok et klapp på skulderen om han må lide litt på ordførerens vegne.

Så derfor kan Gjerland utbasunere:

Kristiansund’s holdninger kan sammenfattet sies å skremme vekk de byggende krefter.
Det betyr at Kristiansund er en destruktiv by der det viktigste er å få en rolle som vårt lands protest-hovedstad. I den grad det er kraft i byen, så nyttes den til dette formål for øyet. Diagnosen Kristiansund er gitt, er alvorlig. Hitler’s Tyskland visste også allerede fra midten på krigen at de ikke skulle komme til å gå seirende ut, og enda ble all tysk energi nyttet til noe de selv så måtte ende i ruin. Og dette er hva Gjerland nå forteller at kristiansunderne driver på med, riktig nok ikke ved krigens uttrykk, men ved selvskading. Slikt er noe som rent individuelt aspirer til innleggelse for nærmere diagnostisering for behandling i psykiatrien. Siden Kristiansund, og Nordmøre for øvrig, er hele samfunn, så burde det altså vært tilkalt et team av sosiologer som hadde sykemeldt Nordmøre for nærmere tilsyn. Dette er hva Gjerland mener om oss.

Så går vi da der, til behandling, stabbende på kaia. Når vi treffes, så sier vi ikke: Hei du, - eller: Go’ mor’n - til hverandre. Nei, vi sukker bare, og stønner ut av oss et oppgitt: Stakkars oss, det er urettferdig. – Vi lager til og med buttons der det står «Stakkars meg!» på. Noen mystiske og mørke krefter som dunster frem fra de indre kammere i Tidens Krav sørger for at denne lammende tilstanden opprettholdes. Sosiologene burde kanskje begynne der. Og Gjerland sitter måpende i Molde og undres over hvor dypt man kan la seg være villig til å synke ned i dynnet, og skriver det.
per 22

Gjerland forteller oss også at Fylkeskommunen i Molde til stadighet forsøker å lansere vekstfremmende samarbeidsprosjekter i nordfylket, uten at det ringer på hos oss i det hele tatt. Fremstillingen minner meg mest om at moldenseren fortvilet prøver å snakke til noe som til slutt bare kan forstås å være en død fisk som ikke så mye som blunker.

Men nå har romsdalingene fått nok av oss. Etter at alle deres velmente forsøk på brobygging har falt på steingrunn, så må de en dag gi seg og trampe støvet av sine føtter for så å ta det skritt og vende oss ryggen. Det er selvsagt tungt for dem, og det burde vi forstå. Som Gjerland utdyper det, så kikker midtfylket seg nå om, med sin tålmodighet som svulmer over av empati, etter andre å dele sine sosiale instinkter og fremskrittvikje med. De har tømt begeret til bunns i retning nord, så da får vi ønske dem lykke til på ferden sørover. Så pass er vi.

--- Det er aldeles ufattelig hva man klarer å få ut av seg over gjerdet til sine naboer. Sånn umiddelbart så fremstår dette som en adferd vi kjenner, denne nedlatende og selvrettferdige dannetheten fra selvgode mennesker. Men det er det ikke. Dette er tale vi får i ansiktet fra noen som er direkte forbannet, men som strengt prøver å formulere seg innen anstendighetens formler, men som dette rakner for.

 Så kan vi spørre oss: hvorfor går Gjerland helt av hengslene her? Det er fordi at det aner ham at sykehuset, som dette egentlig handler om, ikke kommer som tenkt. – Det tilbud vi har i dag med 2 sykehus med faglig fordeling, blir nedlagt til fordel for en topp moderne sorteringssentral for videresending av pasienter til sentrale sykehus. Det blir fødeavdeling, men ikke pediatrisk avdeling, ingen geriatrisk avdeling, ingen ortopedisk avdeling, heller ingen bløtkirurgi, kort sagt, et langt dårligere tilbud enn det vi i dag har samlet. Gratulerer Gjerland, med mangeårig samarbeid på sykehusfronten. Nidarosdomen skal aldri bli ferdigbygget, ei heller St. Olav, vårt regionsykehus. Når man allikevel får kanalisert noen kroner til Åse sykehus på Sunnmøre, da er det lite til noe som enda ikke er startet opp. Gratulerer Gjerland, med nye samarbeidspartnere i sør. Når det siger inn over Dahl og Gjerland at de har dummet seg ut, så fremstår krampen, og den låter som følger: det er Kristiansund som må bære skyldforholdet. – Da kan det være på tide å hente noen sosiologer.

 Per Risholm.