”SKRØYFA” var tegnet av den kjente John Bøvre. Hun ble bygget som seilkutter på oppdrag av Steinar Johnsen Skrøvset. Byggestedet var i fjæresteinenene nedenfor der vi i dag finner Bøfjorden Sjøbruksmuseum. Skuta fikk navnet sitt etter det gammelnorske navnet på elva ved gården Skrøvset.

Først sommeren 1919 blir ”Skrøyfa” registrert ved skipsregisteret i Kristiansund. Da er eieren partsrederiet Bøfjorden Rederi, hvor gammelrederen også var en av medeierne. Ut i fra at ”Skrøyfa” fungerte dårlig som seiler ble hun tidlig ombygget. Hun ble forlenget til 111 fot og det ble innsatt en 150 HK dampmaskin. ”Skrøyfa” drev bl. a. med sildefiske ved Island og langs norskekysten, gjerne sammen med søsterskipene d/s ”Bøfjord” og d/s ”Hjelmen”.

Høsten 1924 ble ble ”Skrøyfa” solgt til Kristian Hjelkrem i Kristiansund. Et år senere overtok Hjelkrem også søsterskipet ”Bøfjord”.

Når Kristian Hjelkrem døde, ble ”Skrøyfa” i februar 1933 overdratt til A/S Skrøyfa med sønnen Ove Hjelkrem som enestyre. Allerede i 1930 hadde Ove Hjelkrem gjennom selskapet A/S Fiske og Fraktefart overtatt ”Bøfjord”.

Kristiansunderne Ole Sandvik og faren Kristian Sandvik var begge skippere på ”Skrøyfa” i en rekke år, mens mannskapet for det meste hørte hjemme i Bøfjorden, selv etter at skipet ble solgt til Kristiansund

”Skrøyfa” var tidlig ut med å ta i bruk snurpenot, allerede før 1920.

"Skøyfa" under krigen med påmalte nasjonalkjennetegn. (Foto: Edmund Bräuer)

Fra midten av 1950-årene ble likevel ”Skrøyfa” liggende for det meste ved kai på Nordlandet i Kristiansund. Årsakene til at det ble slutt med storsildfisket kan kanskje være at mens fiskeflåten generelt hadde tatt i bruk nylonnøter, var det fortsatt gammelt utstyr som bomullsnot m.v. om bord i ”Skrøyfa”.

På 1960-tallet ble ”Skrøyfa” utleid til tråling i Nordsjøen. Etter et uhell her sprang fartøyet lekk og sank.